41.årgang nr.3 Juni 2004

Tourette syndrom

Tourette syndrom er en arvelig, kompleks, neurobiologisk lidelse i hjernens signalstoffer. Syndromet defineres som flere forskellige typer motoriske tics, dvs. ufrivillige bevægelser og mindst en type vokale tics, dvs. ufrivillige lyde, der har stået på periodevist i mindst et år, startende i barndommen. Tourette syndrom er imidlertid ikke kun tics, men har ofte ledsagesymptomer, der kan ses i forskellig kombinationer fra barn til barn og medfører komplekse sygdomsbilleder. Man skelner mellem TS ( den simple Tourette, der »kun« har tics) og TS+ (den komplicerede Tourette, der har ledsagesymptomer). Det er børn med TS+ der har dårlig livskvalitet, medfører stort ressourcetræk i skole og hjem både pædagogisk og økonomisk og hvor medicinering kan komme på tale. Ledsagesymptomerne omfatter bl.a. ADD/ADHD/DAMP, OCD (tvangshandlinger og tvangstanker), NOSI (uhensigtsmæssig, sårende adfærd), voldsomme raserianfald og andre adfærdsproblemer, søvnforstyrrelser med søvnrædsel, angstsymptomer, depressionstilbøjelighed herunder vinterdepression, Asperger syndrom og andre autismeformer, migræne, sprogforstyrrelser herunder stammen, kognitive problemer og en karakteristisk personlighedsprofil. Børn med TS+ kan have et eller flere af disse symptomer og alle kombinationer forekommer. Tourette debuterer i skolealderen, men diagnosen stilles ofte sent. PPR-psykologerne spiller en central rolle i det diagnostiske arbejde. Diagnosen er let at stille, blot man tænker på den, og er opmærksom på at det kan være ledsagesymptomerne der dominerer og ikke tics, og at tics kan for svinde eller undertrykkes helt i kortere eller længere perioder. Af overlæge, dr.med. Finn Ursin Knudsen, Touretteklinikken, børneafdelingen Amtssygehuset i Glostrup

Knudsen, Finn, Visin (Consultant surgeon, MD, The Tourette Clinic, The County Hospital, Glostrup). Tourette Syndrome. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, 2004, Vol. 41, 3, 103-210. – TS is a heritable, complex, neurobiological disorder of the brain’s transmitter substances. Apart from the primary symptoms (tics etc.), accompanying symptoms are often found, e.g. ADD-ADHD-OCD-Asperger’s Syndrome – other types of Autism. Tourette appears in school age, but the diagnosis is often delayed. Psychologists at the school psychological offices play an important part in the diagnostic process. The diagnosis is easy, but it is important to be well aware that the accompanying symptoms may be dominant. – Finn V. Knudsen

Den adfærdsanalytiske konsulentrolle set i relation til ny konsultativ strategi på PPR

Teamet af PPR-psykologer, der står bag ideer, planlægning og videreuddannelse af nye konsulenter, har i et PPR-temanummer i 2002 redegjort for det systemteoretiske grundlag som baggrunden for en ændring af konfliktfyldte sagsbehandlinger indenfor PPR. I stedet for at søge efter diagnostiske sandheder om børn, bør man kigge mere efter sammenhænge og dynamiske mønstre i relationer mellem bla. børn og voksne, hævder artiklernes forfattere. Konsultativ bistand til skolens ansatte skal derfor søge at virke forebyggende gennem dialog med og facilitering af lærerkræfterne på den enkelte skole. Disse overvejelser er relevante, men de kræver erfarne psykologer, der forstår at kommunikere balanceret og trække grænsen mellem f.eks. supervision og konsultation. I USA eksisterer en rådsøgercentreret konsultationspraksis for lærere, der er mere opsøgende og direkte støttende/involverende overfor f.eks. gruppen af nyuddannede lærere end den, der på PPR i København forsøges implementeret på et systemisk grundlag. Vil danske lærere benytte sig af tilbuddet om konsultation i et omfang, der kan siges at være effektivt forebyggende ifht. konflikter mellem barn, skole og hjem? Tænkes den professionelle PPR-psykolog at optræde i rollen som supervisor eller konsulent overfor lærerne? Af Uffe Esben Pedersen PPR Frederiksberg

Pedersen, Uffe, Esben (School psychologist in Frederiksberg). School Based Bahavioral Consultation Versus Systemic Consultation. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, 2004, Vol. 41, 3, 211-229. – Two years ago Ken Vagn Hansen et al. (this journal Vol. 1, 2002, pp. 5-117) described an ongoing project at the school psychological office of Copenhagen. This project describes consultation on a systemic basis that implies several new roles for the school psychologists, i.e. one only examining children, another only offering consultation without seeing pupils. This approach is compared to the school based behavioral consultation as described by MacLeod et al. (2001). While the Copenhagen approach probably promises more development of teachers’ perceptions and own resourcefulness, there is a risk, that some teachers do not find it possible to create new solutions to their problems. The American approach promised more direct help and more guidance of teachers. This dilemma should be discussed carefully prior to planned consultation of teachers. – B. Glæsel

Fra fokus på rummelighed til fokus på børn med særlige behov

En workshop med David Campbell d. 26 og 27.2.2004 på PPR i Herlev udfordrede begrebet organisationsudvikling og rummelighed: »Hvad tænkte PPR-lederne om dette begreb? Og hvordan er der arbejdet konkret med begrebet i kommunerne?« Disse refleksioner blev formidlet parvis, jeg formidlede de tanker og visioner, der ligger i Søllerød Kommune til redaktøren af dette tidsskrift, og det er baggrunden for denne artikel. Artiklens formål er at beskrive udviklingen fra en entydig fokusering på rummelighed i Folkeskolen til fokus på børn med særlige behov i den åbne og fleksible skole. Hvordan tilgodeses børn med særlige behov? Hvad er specialundervisningens opgave i den forbindelse? Uddannelse af lærere i forhold til børn med særlige behov. PPR’s opgave. Af Sanna Dragholm, ledende psykolog Søllerød kommune

Dragsholm, Sanna (Chief school psychologist in Søllerød). From Inclusion Towards a Focus on Children with Special Needs. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, 2004, Vol. 41, 230-238. – In Søllerød inclusion has been discussed for the last 5 years. However, the ongoing debate about economy and the need to cut back on special education has hindered a positive process especially in the schools. The municipal child and youth committee therefore chose to focus on children with special needs. This political decision has the following aims: action plans for all children with special needs, compliance with individual learning styles, in-service training of teachers, more counseling from the school psychological office, involvement of parents, ongoing evaluation etc. – B. Glæsel

Å skrive seg til lesing på PC – treng vi ABC bøker?

Dårleg lesenivå i byrjaropplæringa har vekt internasjonal bekymring. Nasjonale og internasjonale lesetestar er i fokus, lesevanskane aukar, regjeringane gjev meir pengar til lesing, lesevanskar og leseforsking. Lesebøker får stor merksemd. Flott! Men kva med skrivenivået? Dei siste 20-30 åra har forskning dokumentert at skriving er lettare enn lesing i 4-7 årsalder (t.d. Chomsky 1982). Likevel er det framleis vanleg å starta med den vanskelegare lesinga. Kan dette vere årsak til lesevanskar? I prosjektet »Tekstskaping på datamaskin« starta 6-åringane med skrivinga. Dette reduserer også leseproblema. Den kompliserte handskrivingeopplæringa utsette vi til 3. klasse. Artikkelen bygger på en mer omfattende presentasjon på 13th European Conference of Reading i Estland i 2003 samt artikkel i Spesialpedagogikk nr 2- 2004: 36-44. Forfatteren har hatt 5 kurser på området i Danmark og skal ha 4 nye kurs i august 2004 ulike steder på Jylland. Nettstedet for prosjektet: www.hsh.no/home/atr/tekstskaping Af 1. amanuensis Arne Trageton Høgskolen Stord/Haugesund

Trageton, Arne (Lecturer at the Høgskolen Haugesund, Norway). Writing your Way to Reading – Do We Need ABC Books? Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, 2004, Vol. 41, 3, 239-253. – Bad reading in primary school has created international worry. National and international reading tests are in focus, reading difficulties grow, governments give more funds to reading, reading difficulties, and reading research. Reading books gain large percentages of the market. Very Good!! But what about the level of writing? The last 20-30 years of research has documented that writing is easier than reading between the age of 4-7 (Chomsky, 1982). Nevertheless it is still normal to begin with the more difficult task of reading. Could this be the cause of reading difficulties? In the Project “Writing on Computer” 6 year olds begin with writing. This reduces reading problems. The more complex of writing long hand is postponed to the 3rd grade. – B. Glæsel